Whoredom og Djevel på Blå 22.02.2019

Jeg fikk spørsmål om jeg hadde muligheten til å jobbe noen uker i Oslo. Kost og losji var så klart dekket.
Det var ikke i meg til å si nei til sånne muligheter, så jeg takket så klart ja.
Spesielt var det i tankene mine at jeg kunne bo gratis til to konserter jeg uansett skulle på!
Nemlig Ghost og Slash.
Til Ghost ble det uansett så jeg og noen kompiser booket inn på et eget hotell, men jeg hadde da gratis overnatting til en konsert i hvert fall. I tillegg var det flere andre konserter jeg kunne tenkt meg å dra på, hvis jeg uansett var i Oslo.
Mer om Ghost kan du lese her.

Når jeg da fikk spørsmål om jeg også kunne jobbe helg, var jeg heller ikke vond å be. Skjegget hadde allerede lurt på om jeg ville være med på noen konserter den helga, så det passet jo ypperlig! Dermed forberedte jeg meg på noen slitsomme uker.

 

Sånn har det seg at jeg endte opp med å dra på Djevel og Whoredome Rife. To band jeg har hørt om, men aldri hatt planer om å se live. Men fuck it. Hvorfor ikke?
Man skal da vel utvide horisonten og prøve noe nytt?

Rakk en øl til middagen og en i dusjen etterpå, før jeg sprang (gikk i normalt tempo, men bestemt?) til konserten.

Konserten er på Blå. Et sted jeg aldri før har vært.
Det gjør jo opplevelsen hakket mer interessant.

Jeg kommer meg inn, kjøper meg en øl og finner Skjegget i folkemendga. Jeg hadde gått glipp av en to-tre sanger, men det har liten betydning.

Blå har et veldig industrielt preg over seg. Det er åpne ventilasjonskanaler, mørkt og dystert og hele stedet ser litt shabby ut. Det er ikke hit man drar hvis man vil ha et sted som oser av kvalitet.

Scenen er pyntet med hodeskaller av geiter og andre ting som viser at, joda, det er svartmetall du hører på.
Dessverre finner jeg ikke noen av bildene jeg tok av konserten, så dere får bruke fantasien.

Dommedagskvad – Whoredome Rife sitt første album

 

Jeg skal ikke påstå at jeg forsto mer enn et ord innimellom av sangteksten. Til og med fans av denne type hard, black metal sier dem ofte liker det for feelingen. Stemmen er bare enda et instrument. Det er sjeldent man hører og forstår hva en guitar sier.

Jeg står altså der, helt ute av min komfortsone, og hører på musikk jeg aldri ville satt på i stua. Overraskende nok, så er det ikke så ille.
Jeg har prøvd å se Mayhem før.
Man tuller ofte med at logoen til black metal band ser ut som en kvisthaug.
Mayhem høres ut som en kvisthaug.

Whoredome Rife var derimot ikke så ille. Man kan høre at det er noe stoff i bakgrunnen. Musikerne spiller på lag. Det finnes noe holdfast ved det. Vokalisten (som visst nok er ny. Ikke at noen vet om han synger riktig eller ikke) står lenge på scena med noe som skal forestille et geitehode.
Hvis det var ekte, ville han sendt noen på sykehuset da han pælma det i publikum.
Så mest satanistisk for moro, og ikke blodig alvor altså.

 

Djevel

 

Whoredome blir ferdig. Ny øl, ut for å kjøle oss ned. Blir stående å prate med en iherdig black metal fan om alt mulig. Han har visst hatt med seg ungene sine på Tons of Rock flere år og har vært avbildet med dem i flere magasiner og på dvs facebook sider.
Artig.

Praten blir avbrutt da det ser ut til at Djevel snart skal på scena.
Inn, kjøpe oss en øl til, før vi prøver å komme oss litt frem.
Bandet står i «corpse paint» på scena og prøver å se fryktinngytende ut.
For dere som ikke vet hva corpse-paint er, så maler man ansiktet hvit, med svarte detaljer.
Litt som Kiss, bare at man prøver å se ut som satan, i stedet for powerpuff girls.

Det er mest nordiske, hvite menn i black metal band som bruker det, og godt kan det være.
Hadde dette blitt populært i USA hadde det ikke vært stopp på all praten om rasisme (male seg hvit) og satanisme.
Men kanskje er det akkurat det black metal trenger? Litt blest i media?

Djevel må jeg si ikke var helt som forventet. Ikke at jeg her heller skjønner noe av det dem synger, men det er til tider veldig melodiøst. Faktisk er det flere sanger som minner mer om rock enn metal i visse segmenter. En del hadde en «groove» til seg.

Ikke så ille som fryktet altså.

Et fakta som kanskje vil være overraskende på flere, for det var det for meg, er at det var overraskende mange damer tilstede.
Ofte på rock og metal konserter er det dominerende mange menn.
Her var derimot minst en tredjedel damer! Mest trolig mer enn det også!
Det var tydelig at det i flere tilfeller var karen i forholdet som har blitt med fruen, i tillegg til at det var mange jentepar/grupper som var på egenhånd.
Jeg lærte i hvert fall at jeg ikke burde ikke være så rask til å bedømme demografien som hører på forskjellige band på forhånd.

Konserten er ferdig og det blir en tur på kniven. Vi møter på småbarnsfaren, og blir sittende å prate med han, et ungt par, og ei fra England.
En stund senere drar vi på Aye Aye for å møte andre bekjente av Skjegget.

Planen var å legge seg tidlig, men endte opp med å være på hotellet klokken tre.
Opp på jobb til klokka ti dagen etter.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg