Slash 27.02.2019

Et av fjorårets beste album, eller i hvert fall en av albumene jeg hørte mest på, er Living the Dream av Slash og Myles Kennedy. Albumet er fengende og lett å synge eller nynne med til. Skikkelig «feelgood rock».  Her har du et band som består av en av verdens beste gitarister og en av de beste vokalene innenfor noen sjanger.
Så da billetter ble lagt ut kjøpte jeg på sekundet.

Jeg er ikke en person som er kjent for å ha flaks, men akkurat når det kommer til oppholdet til Slash så kan jeg si meg selv heldig. Ettersom jeg hadde fått spørsmål om å jobbe i Oslo hadde jeg gratis overnatting. Det betydde også at jeg skulle jobbe dagen etter, men det klarer man å bite i seg.

Han jeg skulle på konsert med, har måtte kansellere på grunn av jobb. Han solgte billetten videre uten problemer. Spol frem i tid ei uke, så har jeg ei venninne som vil være med på konserten og lurer på om jeg vet om billett. Dessverre, så nei.
Men flaks som hun skulle ha, så blir det lagt ut flere billetter i siste liten. Jeg kaster meg på ticketmaster og kjøper en billett.
Hun er helt frelst av Slash og alt han gjør, så hun var overlykkelig for dette.
Hun klarer å få med seg ei venninne og kaster seg i bussen, og så toget, til Oslo.
Jeg har jo et dobbeltrom, så det blir til at vi deler dobbeltsenga.
I utgangspunktet betaler man jo ekstra per person, men det skal litt til for at dem merker det. Derfor tenkte jeg at det gikk greit.

Mellom Whoredom Rife/Djevel og Slash, har jeg også vært og sett Bokassa, Spidergawd og Sirenia.
Jeg ble invitert med av skjegget på Spidergawd, og med ikke noe annet planlagt den lørdagen, hørtes det ut som en grei plan.
Trommeslageren i Spidergawd så helt syk ut!
Det virket som Spidergawd hadde som mål å la alle i bandet synge minst en sang, som var ganske interessant. Overraskende nok fungerte saksofon helt greit også. Første gangen jeg har vært på en konsert med saksofonsolo. Og så hadde dem hele to!

Spidergawd på rockefeller

Bokassa var tøft, og er noe jeg burde høre mer på.

Sirenia var en helt grei konsert det også. Oppvarmingsbandene sang på fransk, men var uansett ikke noe jeg var der for å se. Under Sirenia irriterte det meg at det var keyboard i sangene, uten at det var noen som faktisk spilte keyboard.
Jeg vare der uansett for to sanger, og dem fikk jeg hørt.

Så kommer vi til dagen da Slash faktisk skal spille:

Jeg gir meg på jobb så tidlig som jeg kan. Jeg får handlet meg noe blandevann, nye sokker og drar på hotellet. Dem kommer frem en halvtime senere.
Vi blir sittende å drikke på hotellet og bruker dataen til å se på forskjellige live opptredener av Slash og Myles Kennedy, Guns N’ Roses og av Motley Crüe.
Jeg kaster meg i dusjen, før dem begynner å spraye ned badet med hårsprayen sin.
«Vil du ha en ferdigblanda jack og cola? Jeg blir alltid så jævlig full av dem»
Jeg takker nei. Jeg holder meg til GT. Jeg er for glad i cola til at jeg vil ha det blandet med noe. I tillegg bruker ikke disse ferdigblanda boksene å være like bra som dem man blander selv.

Før konserten stikker vi på Peoples. Bare fordi det er nærme konsertlokalet. Jeg drikker en irish og noen øl, mens dem bare holder seg til øl.
En time før konserten starter beveger vi oss ut av peoples.
Og her begynner dagens første utfordring.
En av dem slipper ikke inn.
For å gjøre ting lettere å holde styr på, kan vi kalle henne for Blondy1.
Blondy1 er i følge vaktene for full til å slippe inn. Min mening om at hun ikke er det, hjelper visst ikke.
Men vakta sa at hun kunne slippe inn etter hvert. Om en time og ti minutter kunne hun slippe inn.
Jeg ser på klokken. Slash og Myles begynner om akkurat en time.
Da vi spurte om hun kunne slippe inn om en time, i stedet for en time og ti minutter, sier han: «Nei! En time og ti minutter! Da er hun edru nok»
Slask. Dette gjør han fordi han vet konserten starter om en time. Dette er bare for å vise frem «makta» han har. Noen som går inn, er ei venninne av Blondy1. Jeg blir stående å prate med henne om at Blondy1 ikke slipper inn.
Hun mener også at hun ikke virker så ille.
Det burde nevnes at Blondy1 og Blondy2 er svenske. Noe som gjør at dem ikke alltid skjønner hva vaktene sier, og vaktene aldri skjønner hva dem sier.
Jeg prater høyt om min missnøye. Spør en av de andre vaktene hva han synes.
«Jeg har ikke gjort meg noen formening. Har han sagt hun ikke slipper inn, så holder jeg meg til det»
Jeg går dermed bort til vakta som nekter dem inngang og spør om det er mulig å få to meninger. Spørre en annen vakt hva han synes.
«Vi har allerede to meninger på dette. Jeg, og han der, mener begge hun er for full»
Han peker på vakta jeg akkurat har snakket med.
Jeg sa at da lyver en av dere, men han bare ignorerte meg.
Så mye passivaggressiv dritt jeg slang mot vaktene, så er det rart ingen av dem kastet meg ut.
Jeg fikk tilsnakk av en vakt på det, som ble så sint så han gikk. Uten at det gikk utover meg.
Du verden.

Konserten

Jeg hører musikken begynner, og ser det at Blondy1 ennå ikke kommer inn. Jeg sier unnskyld, men jeg er nødt til å gå. Blondy2 blir der for å holde henne med selskap.
Jeg føler meg litt som en drittsekk der jeg går nedover, men jeg vet at ingen av dem ville ha ventet på meg.
Jeg trenger meg nedover og kommer meg til en helt grei plassering.
Jeg går glipp av introen på The Call of the Wild, men sånn er livet.
Etter at sang nummer tre er ferdig, tenker jeg at nå kommer kanskje Blondy1 seg inn.

Myles og Slash

Mye fra det nyeste albumet og så klart mest fra de albumene Myles er med på.
Det gjør meg ingen verdens ting, siden dette er mange av de beste sangene Slash har.
Alt fra det nyeste albumet er bare fantastisk. Noen av de andre sangene, som er fra tidligere i solo karrieren til Slash har jeg hørt for lite på. Ghost, Doctor Alibi med flere.
Det som overrasket meg med disse var at Todd Kerns sang på dem. Han gjør en fremragende jobb med koring og han gjorde det greit som hovedvokalist også.

Sanger som Boulevard of Broken Hearts og The Great Pretender er til å få frysninger av. Myles Kennedy er rå på vokal. Backup og koringen til Todd er også spot on. Disse gutta er samkjørte.
Så klart er det også mye gitarsoloer og gitarjoking fra Slash sin side. Det er tross alt han sitt show.
Dette er jo så han skal kunne vise frem hva han faktisk duger til.
Slash ser alltid så ung ut på bilder man ser av han, og man skulle ikke tro at han var over femti.
Hvis man sto et stykke bak i salen, kan det hende den illusjonen fortsatt var intakt, men det var den ikke hvis man sto foran. Han er ikke ille, men man ser tydelig tegn til alderen.

Slash, Todd og Frank (Slash)

Man merker også at publikum liker det nye albumet. Samtlige sanger fra albumet gir koring og allsang. Det burde dem også, for det er som sagt et fantastisk album.

Like etter The Great Pretender får jeg øye på Blondy1 i mengden. Hun står nesten helt fremst et stykke til høyre for meg.
Jeg presser meg sidelengs i mellom folkemengden til jeg er ved der hun står. Blondy2 ser jeg ingen tegn til.
Hun gir meg en klem og fokuserer så på scena igjen.
«Mannen» som står bak henne tok derimot ikke dette godt.
Han dytter meg unna og stirrer stygt på seg.
Jeg løfter opp henda mine og prøver å gi han et blikk som sier: «Hva faen?»
Han er av typen som ikke har ordentlig skjeggvekst, men alikevel lar ugresset vokse fritt. Det vokser flekkvis og minner mer om et utslett enn noe annet. I tillegg går han med en sixpence.
Jeg synes sixpence er tøft. På noen personer. På dem fleste av oss ser det bare ikke helt bra ut.
Jeg blir stående ved siden av han og fokuserer igjen på musikken.
Da starter han med å sette albuen mot siden min for så å presse. Så gir han seg, og bestemmer seg for å dytte, halvveis slå den mot ribbeina mine i stedet. Jeg flytter meg lengre unna, og prøver igjen med et «Hva faen?» uttrykk.
Det hjelper ikke. Neste sang presser han skikkelig i mot meg. Han gjør albuen sin spiss, setter den mot siden min og presser det han orker. Jeg setter meg i mot. Plasserer beina med god avstand for å stå stødig. Han presser hardere.
Jeg tar et skritt bakover.
Han går rett inn i mengden til venstre og detter langflat.
Han ser stygt opp på meg.
«Ville du ikke flytte deg mot venstre, så burde du kanskje ikke prøve å presse deg mot venstre?»
«Jeg skulle jo bare beskytte henne»
«Jøss. Fra en som kjenner ho fra før?»

Jeg så han senere på konserten også, men han holdt avstand etter det.
Det eneste er at dette ødela for noen av sangene som jeg ikke fikk fokusert ordentlig på. Jeg ville mye heller ha fokusert på scena enn denne dusten.

Nighttrain er den eneste Guns N’ Roses låta dem spiller. Ikke den låta jeg synes stemmen til Myles passer best til, men man tar det man får. Sweet Child of Mine eller Paradise City kunne ha vært mer interessant. Eller en av en haug andre.
Siste sang før encore er World on Fire.
Igjen er det en bra reaksjon fra publikum. Dem spiller ekstremt bra sammen og det låter fenomenalt.
Så klart går dem på scena igjen like etterpå og gir oss noen sanger til. Avalon, og til slutt, Anastasia.
Anastasia.

Etter dem er ferdig med Anastasia driver Todd, åpenlyst sint, og peker og skriker noe til noen i publikum. Han inviterer vedkommende til å komme bort og ser ut til å be dem om å gjøre det opp med å sloss. Han peker gjentatte ganger mot noen i salen og så ned. Viser fingeren til han og skriker noe man ikke kan høre over publikum. Dette foregår lenge etter at alle andre bandmedlemmer har gått av scena. Til slutt går Todd også.
Jeg fikk ikke med meg hva som gjorde han sint, og heller ikke hvem han pekte på.

Todd, sint på noen i publikum (Slash)

Veldig fornøyd med konserten, selv om jeg ikke var fornøyd med alle jeg møtte på, går vi ut.
Jeg synes godt dem kunne ha byttet ut noen av sangene med noen andre. Bent To Fly og Dirty Girl er to låter det er synd dem ikke tok med.
Men uansett skal dem jo ikke spille bare det jeg vil høre. Alt i alt er det dem som velger musikken og hva dem har lyst til å spille. Uansett en fantastisk fremvisning.
Vi finner igjen Blondy2 som har stått litt lengre bak. Hun er litt fortvilet. og litt på gråten, fordi hun nesten ikke har sett noen ting. Jeg sa at hun kunne gått til andre etasjen, som ikke gjorde ting bedre. Hun hadde ikke visst at det var noen andre etasje.
Det er ikke lett å være kort på konsert.

Etter konserten – Fylla

Vi går til John Dee. Det er der After-Party skal være. Vakta spør oss om vi har det bra, var vi på konserten osv. Blondy1 slipper rett inn, det samme gjør jeg. Blondy2 blir spurt noe av det samme og ser spørrende på vakta og svarer så på noe helt annet. Hun slipper ikke inn. Hun er for full.
Oh happy days.
Jeg prøver å si til vakta at hun er svensk og dermed misforsto spørsmålet. Blondy2, som fortsatt er litt på gråten over å ikke ha fått sett så mye, blir ikke bedre av dette.
Hun kommer ikke inn.
Jeg sier jeg skal hente Blondy1 og så går vi videre.
Jeg måtte love at jeg kom ut igjen både en og tre ganger, men så gikk jeg til slutt inn.

Blondy1 står og prater med en som er kjent som Katt. Katt er vanligvis DJ på rockeutesteder i Stockholm, Gøteborg og lignende, men er i Oslo i forbindelse med melodi grandprix.
Jeg forteller historia til Blondy1. Etter litt om og men så sluker hun til slutt ølen sin. Hun skal prøve å overtale vakta.
Det hjelper ikke at jeg sier at det ikke vil fungere.
Vi går uansett mot utgangen. Katt, snill som han er, blir også med.
Han er enig med tankegangen min, og at det ikke hjelper å prate med vakta.
Til slutt blir Blondy1 med på at vi burde gå til et annet utested.
Katt blir med.

Vi går inn på Flipp. Jeg og Katt tenkte at det går da i hvert fall å spille shuffleboard.
På vei inn blir vi stoppa av vakta.
Han mener Blondy1 er for full.
På dette tidspunktet tenker jeg for meg selv; hva er det for udugelige alkoholikere jeg har med meg?
Så klart er det ikke bare dems feil. Språkproblemer, måten vaktene reagerer på, med mer, veier jo alt opp.
Vi klarer å overtale vakta til at vi kommer inn.
Blondy1 skal da ikke ha alkohol, og hvis han sier ifra så er det rett ut!
Vi sier takk, og jada, det er grei.
Betyr det at vi kan si ifra hvis vi går lei, så kan du ta hun ifra oss?
Han lo ikke. Jeg og Katt syntes det var litt festlig.
Blondy1 går jo da så klart bort og kjøper fire øl. En til hver av oss. Så mye til at hun ikke skal ha noe.

Vi ordner shuffleboard. Jeg og Katt mot jentene.
Dem syntes ikke det var veldig moro. Jeg og Katt derimot syntes det. Jaja

Etter en stund bestemmer Blondy1 seg for at: JO, vi skal inn på John Dee! Dem har sikkert byttet vakter!
Uten mye til valg, blir jeg og Katt med Blondy1 og Blondy2.
Jeg og Katt går fremst. Joda, det er en ny vakt der. Det ser ut til at både jeg og Katt har samme tanken. Vi går bort og begynner å prate med vaktene.
Er det mye folk der inne?
Hvor lenge er det åpent her?
Var dere på konserten?
Blondy1 og Blondy2 går inn uten å bli stilt et eneste spørsmål.

Jeg handler meg en øl og en GT og vi blir sittende ved et bord med noen fremmende. Kan hende Katt kjente dem. Ikke lett å huske.
Uansett så blir vi sittende der en stund. Blondy2 drikker bare vann. Hun følte seg ikke helt bra. Ikke veldig synlig påseilet. Ikke mer enn før vi gikk inn på Sentrum Scene i hvert fall.
Hun vil ha nøkkelen til hotellet og lurer på hva adressa er.
Jeg gir henne begge deler, og så drar hun. Blondy1 er ikke klar for kvelden enda.

Jeg blir pratende med noen rundt bordet der og merker ikke at både Katt og Blondy1 er borte. Jeg kan sikkert se etter dem etter jeg er ferdig med samtalen.
Så får vi beskjed om at John Dee stenger. Det er for få folk til at dem gidder å holde åpent.

Jeg ringer Blondy1. Dem er på Bonanza.
Det kan hende tidsperspektivet mitt er litt forvrengt her, for da jeg kommer til Bonanza er Blondy1 mye fullere enn det hun var bare for litt siden. Det som, i hodet mitt i hvert fall, var for litt siden.
Her snakker vi fem til ti hakk over det hun var.
Katt sier hun har blitt nektet servering i baren. Noe jeg godt skjønner. Hun sjangler og jeg sliter med å skjønne alt hun sier.
En av dem andre som sitter der går på toalettet. Hun tar hvitvinglasset hans og begynner å drikke fra det. Både jeg og Katt jobber med å stoppe henne.
Jeg sitter og prater med Katt, ølen min står på bordet. Hun tar tak i ølen min og tar en svelg.
Det bryr meg ikke. Så lenge bartenderen ikke kaster henne ut for det i hvert fall.
Da jeg skal ta ølen min tilbake, fordi jeg skal ha en svelg selv, så nekter hun.
Jeg må vri ølen ut av hendene hennes.
«Greit. Du kan få en svelg».
Jo takk! Det er MIN øl!
Hun og Katt snakker, og jeg blir sittende å snakke med noen andre.
Plutselig kommer Katt gående inn og spør om jeg kan hjelpe han. Blondy1 klarer ikke stå på egne bein, og vi burde få henne tilbake til hotellet.

Dette var mye lettere sagt enn gjort.
Katt hjalp til ned trappa, men hotellet hans lå i en helt annen retning.
Han spurte om jeg klarte å håndtere Blondy1 på egenhånd. Jeg regnet med at det gikk greit, så jeg svarte ja. Jeg lovet å ringe da jeg var på hotellet, sånn for sikkerhetsskyld.

Blondy1 gjorde seg bare tyngre og tyngre jo nærmere vi kom hotellet. Da jeg så hotellet, sank hun bare sammen som en sakkosekk.
Jeg prøvde så godt jeg kunne å overtale henne til å ta beina fatt. Til å reise seg opp og i hvert fall stå oppreist, så kunne jeg hjelpe til med resten. Neida. Det gikk ikke.
Det endte med at jeg måtte BÆRE henne til hotellet. Dette var ikke på noen måter lettvint. Jeg kom meg inn, opp til der rommet var og la henne i gangen. Jeg tittet igjennom lommene mine og fant ikke nøkkelen til rommet.
Faen! Blondy2 har den!
Ikke noe annet å gjøre enn å gå ned til resepsjonen.

På vei ned, møter jeg resepsjonisten. Han var svært bekymret. Spesielt om det gikk bra med frøknene jeg hadde tatt med meg.
Jeg sa det gikk fint, men at hun hadde fått alt for mye å drikke.
Hun klarer ikke svare på hvor hun egentlig sover, så derfor tenkte jeg å ta henne med til rommet mitt. Jeg ville jo ikke at hun skulle sove på gata.
Han nikket og lagde meg et nytt kort og jeg betalte for en ekstra på rommet.
Men jeg skjønte vel at han måtte bli med opp. Se hvordan det så ut inne på rommet. Jeg visste vel hva det så ut som?
Jo, ja. Jeg skjønte den. Ikke noe problem.
Eneste problemet var jo hvordan jeg skulle bortforklare ENDA ei jente på rommet.

Vi går opp, han titter inn på rommet og kommer ut igjen.
«Alt ser fint ut her»
Han holder døren oppe for meg og jeg får med meg Blondy1 inn på rommet og får lagt henne i senga.
Jeg takker han for hjelpa og lukker døra.
Det smeller bak meg. Blondy1 datt ut av senga.
Jeg prøver å få henne opp igjen, men er helt tappet av krefter.

Jeg vet ikke om resepsjonisten så Blondy2 eller ikke. Enten så enset han ikke at det lå noen i senga, eller så er det hun som reddet meg fra å bli politianmeldt.
Det så ikke bare litt ut som jeg hadde brukt roofies…
Mens jeg pusser tennene ringer Katt. Jeg får forsikret han om at vi har kommet frem og at alt gikk (nesten) smertefritt.

 

Jeg legger på, legger meg og gruer meg til jobb om noen timer.
Tre timer etter jeg har sovnet bestemmer Blondy1 seg for at hun skal sove i sengen alikevel.
Hun kunne vært med i WWE med den bodyslamen hun gjorde der. Jeg våknet av å få en kropp landende midt på magen min og med hår over alt.

Dagen etter går greit, dog noe klein.
Jeg må gjenfortelle tilbaketuren til Blondy1, for hun husker såklart ikke noe av dette.

1 kommentar
    1. Szukam miłego i kulturalnego faceta na sex spotkania lub stały związek w wieku od 21 do 45lat.
      Mam na imię Monia lat 24, wzrost 169cm,
      więcej moich nagich fotek i kontakt do mnie tu – http://www.fllirt.com.pl
      Wyszukaj mnie po niku: Kamka napisz do mnie spotkajmy się!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg