Ghost i Oslo Katedral (Spektrum) 21.02.2019

Det er noe euforisk med å se Ghost. Liveshowet dem har er ofte fantastisk. Spesielt måten Papa Emeritus (Eller Cardinal Copia som er nå) klarer å snakke med publikum på. En måte som man vet er skrevet og planlagt på forhånd, men som likevel føles genuint ekte.

Ghost i spektrum skuffet ikke nå heller. Showet var fantastisk, lyden var OK.
Jeg har en kamerat som hadde sitteplass, som endte med å gå.
«Jeg så en show som så fantastisk ut, jeg så at andre koste seg. Jeg hørte bare mono lyd og fikk ikke med meg showet jeg så alle andre elsket»

Dette har ikke noe med Ghost å gjøre, men heller hvordan Oslo Spektrum er. Det er langt fra så ille som Telenor Arena (som det skal mye til for at jeg drar til igjen. SPESIELT hvis det er som Metallica med scena i midten.)

Vi hadde på billettene våre inngang 10, men bestemte oss for å gå inn på inngang 5, fordi den var nærmere. Det har meg i ettertid blitt fortalt at det var inngang 10 som var golden circle. Dette irriterer meg enda.

Inne, kjøper vi oss øl, går så inn i folkemengda. Mine kamerater går i motsatt retning av meg. Uten å si noe.
Trivelig. Jeg blir stående å vente helt til intromusikken begynner. På det tidspunktet ringer jeg og får vite at dem for lengst er i publikum, på andre siden av Spektrum. Ingen mulighet for å komme meg dit.
TAKK FOR DEN.

Jeg går inn i folkemengda. ALDRI har jeg sett det så trangt som det er nå. Folk står tett i tett, fra fronten til helt bak. Man kan så vidt bevege armene sine, og man står bakerst!
WTF?
Er det solgt så hinsides flere billetter til Ghost enn til for eksempel Slayer? Hvor er brannforskriftene. Det viser seg at det er golden circle på arrangementet.
Jeg banner og sverter og sier til alle som vil høre etter, hvor stor missnøye golden circle gir meg.
Uten at jeg på dette tidspunktet visste at golden cirlce ikke var noe man betalte ekstra for, men noe man enten fikk med å kjøpe billetter tidlig, eller ved ren flaks. Hvilket alternativ dem opererte med, vet jeg ikke.

Vi hadde med vilje valgt å ikke se Candlemass og heller fokusere på å spise og drikke før konserten.
Candlemass har aldri vært noe som har truffet meg noe særlig. Mange band kan endre dette live, noe sikkert Candlemass kunne gjort om jeg hadde stått i golden circle og sett dem.
Kiloen, som er med på konserten, ble som kjent frelst av å se Ghost live. Før det var det «pingle musikk». «Dårlig, lite fengende og dårlig vokal».
Jeg er sikker på han hadde mange mer kreative strofer å beskrive Ghost på, men Tons of Rock 2016 skiftet den meningen drastisk. Snudde den helt faktisk.
Til nå, står den konserten i 2016 som en av de beste konsertopplevelsene jeg har hatt.
Ikke mange band som kan få til det fra en festivalscene!

Jeg står trangt, ser lite, men Ghost ser uansett ut til å levere. Jeg får flyttet litt på meg, så jeg får sett bedre, men det er ikke sjans til å komme seg mye lengre frem, uten å gjøre meg uvenn med noen tusen personer.

Ghouls akustisk (Ghost)

 

Ghost er et band som gjør seg best som sin egen akt. Dem er OK som oppvarming, men sjeldent mer enn det. Oppvarming på lyse dagen er ikke der hvor satan sin pave gjør seg best.
Det skal være mørkt, det skal være en illevarslende stemning. En forventning. En stemning som gir deg litt gåsehud, uten at du helt kan si hvorfor.
Kirkevinduene som er bakgrunnen i Spektrum gjør en del av det. Det er fascinerende å se på. Mange detaljer som man gjerne vil studere lenge, samtidig som man ikke kan se bort fra scena for lenge om gangen.

Dem aller, aller fleste band sier jeg alltid at er bedre på små, mer intime scener. Dette tror jeg også er sant for band som Metallica, Avenged Sevenfold og andre mega-giganter.
Ghost derimot, er ikke et av disse bandene. Ghost skal være stort, ambisiøst, arrogant og en god del teater og opera.

En av kardinalen sine mange antrekk (Ghost)

 

Jeg kommer meg igjennom første akt uten å helt får den store «wow» følelsen jeg har fått av Ghost før. Dette er nok fordi jeg er langt bak og fordi det virker til å være så fryktelig mye folk.
Alikevel er det en fryd å høre Rats, Ritual, Cirice og flere sanger.

Dette er andre gangen i mitt liv jeg har opplevd at en rockekonsert har to akter.
Den eneste andre konserten som har hatt det er Apocalytpica. Dem spilte derimot i Oslo Konserthus, nesten alle der var kledd i finstasen og dem satte inn et par trommer osv til neste akt.

Til neste akt er jeg derimot lengre fremme. Jeg prøvde å finne en kamerat i mengden (ikke dem jeg dro på konserten med). Det viste seg umulig. Jeg klarte derimot å bli stående i nærheten av en fra samme distrikt, som enten kjente igjen meg eller dialekta, siden han skjønte hvor jeg var fra.

Andre akt begynner med Spirit. En fantastisk intro for å sette stemninga. Etterfulgt av From the Pinnacle to the Pit (som er første sangen jeg likte av Ghost).
Her fortsetter vi med sang på sang med «hits».
Eneste sangen publikum omtrent ikke kan og kjenner igjen etter første tone er Satan Prayer. Uansett en sang som setter stemning og som passer inn med resten.
Jeg vil påstå andre akten topper den første. Kan ha med at jeg har en mye bedre plassering denne gangen.

Dance Macabre, Ghost sin diskosang, elsket og hatet som den er, kommer mot slutten. Etterfulgt av Square Hammer.

Her kommer den lengste praten Cardinal Copia har med publikum.
Han kan enten ta oss alle i ræva, eller vi kan få en sang til.
Dessverre for han var det hardcore rumpesex som folk var interessert i.
Han hadde ikke tid til alt det, samt at det ville bli særdeles pinlig etter en stund.
Derfor avsluttes Ghost på kjent vis med Monstrance Clock!

 

Cardinal Vlad? (Ghost)

 

Ghost skuffet som vanlig ikke. Så lenge dem får være sitt eget band, hovedattraksjonen og stå alene i satan sitt lys, skinner dem med en mørk neonfarge inn i våre svarte hjerter.
For alle som ikke har sett Ghost før, så anbefales det! Det er på mange måter vanskelig å beskrive opplevelsen.

Ellers synes jeg hele golden circle greiene kunne vært fjernet. Spesielt da det gir en så trang opplevelse for dem som ikke hadde det. Hadde jeg hatt det, hadde jeg kanskje ikke tenkt så negativt på det, men jeg har fundamentalt vært imot det på alle konserter jeg har vært på. Om jeg så har hatt det selv eller ikke. En løsning etter når du kjøper billett, i stedet for høyere pris, er en bedre løsning, men ikke noen optimal løsning.

Etterpå var det After-Party på John Dee, etterfulgt av litt shuffleboard på Tilt.
Jobb igjen dagen etter, så ingen store fantestreker denne gangen

 

Rekkefølga på bildene er vilkårlig.

 

Det kommer flere oppdateringer. Håper på en til to i uka. Stay tuned!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg