Avatar 02.03.2019

Alle som vet noe som helst om meg, vet at jeg er en stor fan av Avatar. Fra første konserten jeg så dem og helt til nå, har dem vært et helt sinnsykt bra live band.

Kiloen, som jeg har nevnt her før, har vært en enda større fan av dem enn meg.
Han var den som hørte på dem før Metaltown da vi så dem første gangen. Det var han som overtalte oss til at vi MÅ dra på dem. Når vi hørte musikken var vi heller ikke så vanskelig å overtale.

På den tiden gikk Johannes Eckerstöm på scena med bødelmaske og dekt til helt i svart. Det alene gjorde for en spennende, litt annen fremtoning. Da han etter to sanger kastet anntrekket, for å vise oss verdens skumleste klovn i stedet, ble det ikke mindre spennende.
Jeg kan fortsatt huske mye av konserten svært tydelig.
«Nu bjuder vi upp på dans Göteborg!!». Før dem går inn i Let it Burn.
En sang som er like heavy som den er groovy og fengende.

Avatar på Metaltown i 2012 ( Tatt fra rockfoto)

En konsert jeg husker mindre av, men som minnene har brent seg som den beste konserten jeg har vært på, var da dem året senere spilte på John Dee for første gang.
Når man ser hvor mange fans Avatar har nå, så vil ikke folk tro hvor få personer vi faktisk var der.
Vi var fire personer som sto omtrent helt alene fremst. I lokalet var det mindre enn femti personer. VI sto fremst, kjøpte oss øl og stilte oss fremst igjen.
Vi snakket med Avatar leeenge etterpå, og det var nok til at dem kjente igjen senere det året, da dem spilte for et utsolgt Oslo Spektrum.
«Dere var fullere sist vi så dere» var kommentaren vi fikk.
Noe som var hundre prosent rett.
På et tidspunkt skal jeg skrive ned hele den konserten på John Dee. Det skjedde så utrolig mye på den turen, at folk har vanskeligheter for å tro at alt er en kveld.
Alt dette, er jo også grunnen til at vi har norskeflagget med Avatar logoen.
På en måte har vi vært en del av Avatar Country lenge før dem selv begynte å ta det til de høydene dem har nå.

 

Uansett, så var det igjen tid for Avatar. Denne gangen var det kjøpt inn billetter både til Karlstad og til Oslo. Problemet kom noen måneder senere, da Rival Sons annonserte konsert i Norge, med samme dato som Avatar skulle spille. Valg ble gjort, og dessverre måtte Avatar vike denne gangen.

Vi dro tidlig-ish, mot Sverige. Jeg hadde vært på Jinjer bare to dager føre, og energireservene mine var lave.
Hotellet var i vanlig stil bestilt bare dager i forveien. Det viste seg at nesten alt i Karlstad var utsolgt, men vi klarte å oppdrive et ganske så labbert vandrerhjem.
Jeg ble kjent med noen på Jinjer, Soilwork og Amorphis i Oslo (som du kan lese om HER), som også viste seg å være en stor fan av Avatar.
Han skulle se Avatar i Oslo, Stavanger og Bergen. Etter å ha snakket litt etter konserten, bestemte han seg for at «Fuck it. Det blir Karlstad også». Med Stavanger dialekt, så det er ikke godt å si om det var det han faktisk sa, men her på man prøve å tolke så godt man kan.

Avatar fanen fra Stavanger fikk med seg en kompis på konserten. Denne flydde inn fra Stord bare for å se Avatar, og så reise tilbake til Stord igjen dagen etter. Prat om dedikasjon!

Vi drikker på hotellet, før vi drar på Texas Longhorn. For dere som skal til Karlstad: Spis der! Disse folka kan biff! Øl til maten, Irish til dessert, en bråtur på hotellet for å drikke litt til, før vi drar til konserten.

Dørene har ikke åpna enda, men vi blir sittende med noen jeg kjenner fra Sverige og prate drit.
Sist jeg var på Nöjesfabriken (der som konserten blir holdt) endte jeg backstage med Carburetors og Hank von Helvette. Blir nok lite med backstage denne gangen.

Dørene åpner og vi beveger oss snart inn. Oppvarmingsbandet som Avatar har med seg er langt ifra det man hadde forventet.

Bandet som varmer opp for Avatar er; The Mahones.
et band som spiller keltisk punk. Eller mye som vi bare ville kalt irsk drikkemusikk.
Det er fengende, men vi står så langt bak at vi ikke får med oss alt for mye. Lokalet er litt feil for den type musikk. Her skulle man ha sittet i en bar med en nydelig pils i hånda. Eller en irish.
Helst whiskey, for dem som drikker det.

Jeg møter på flere kjentfolk inne i området før Avatar går på scena.
Jeg går fremover tidlig, og vi blir stående på andre til tredje rekke.
Første rekke er fylt av langhårede karer som holder i gitteret, rundt dama.
Helt greit. Vi trenger ikke gå nærmere.

Avatar går på scena og begynner med «Glory to our King» fra høyttalerene. Kungen står der, vinker pent til oss, før bandet kommer inn til Statue of the King.

Avatar i Karlstad

Dem fortsetter med mange sanger som virkelig setter pumpa i gang. Her er det Paint Me Red, Bloody Angel med flere låter dem ikke spilte sist vi så dem.

Johannes begynner etterhver med lang preken om hvordan vi måtte gi litt mer energi. Hvordan vi måtte være litt sinte! Hvordan vi måtte HATE MER! HVORDAN VI MÅTTE RØRE PÅ OSS! RØR PÅ DERE! RØR PÅ DERE! GET IN LINE KARLSTAD!

Det å se bandet headbange for fult, omtrent synkront med damene og «vaktene» demmes på dem to første radene er faktisk rå-tøft å se på.
Alikevel kunne publikum fint ha gitt mye mer her. Jeg føler sangen KREVDE mer. Dessverre ble det ikke sånn. Jeg sto der og hevet flagget pliktoppfyllende i visse øyeblikk, eller headbanget jeg meg både støl og vond.

Avatar i Oslo

Største overraskelsen, og den som fikk meg og Kiloen til å ta mest av, var at dem spilte Blod.
En sang dem nok ikke spiller mye utenfor Norge og Sverige, men som er beintøff, steinhard og alt mulig annet av mineraler og kroppsdeler du kan tenke på. Blodig rå?
Vi tar av, utlendingene fra Stavanger tar av, og det er mye headbanging. Mye synging.
En bra ting at musikken er høy, for den gaulinga unner jeg ingen!
Jeg trenger vel heller ikke nevne hvor bra Let it Burn er live. HVER. ENESTE. GANG?

Black Waltz er en annen sang det var fantastisk å høre og som aldri er feil. Den beste, mest fengende sangen (som er litt som en low-energy Let it Burn) er The King Welcomes You to Avatar Country.
Her var flagget mitt i sitt ess!
Den Norske Stat av Avatar Country. Hvor hovedeksporten er metall, inneblandet med noen grus- og steinlass.

Dem avslutter med en lang, lang, lang monolog av Johannes. Da mener jeg lang. Sånn litt over fem minutter lang.
Den handler om ferden om hvordan Avatar ble Avatar. Hvordan dem sakte og sikkert fikk flere som fulgte med. Hvordan rocke og metalfans overlever alt. Hvordan en musikkjournalist i Sverige skrev at dem eneste som overlever en atomkrig er kakkerlakker og hard-rockere.

Det avsluttes med Smells like a Freakshow.

Avatar i Karlstad

Ut av lokalet måtte vi igjennom et diskotek der som den store scenen i Nöjesfabriken i Karlstad er.
Der hvor Avatar hadde fortjent å spille. Der jeg synes det er rart dem ikke spilte! Hvordan drar Avatar fortsatt ikke nok folk til å fylle dette lokalet? Men en DJ som spiller generisk musikk, alt for likt alt annet, han spiller? Vi går forbi Blackjack bordene, og jeg tror alle som gikk ut fra Avatar, igjennom diskoteket tenkte det samme.
Hvordan i svarte helvette spiller denne driten her på store scena, og Avatar på den lille?

Neste gang. NESTE GANG! DA skal Avatar på store scena. Neste gang burde Avatar selge ut alle konserter. NESTE GANG EROBRER AVATAR VERDEN!

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg