Konsertåret 2018 – Del 2

Night Flight Orchestra

Det er ikke tilfeldig at første bandet jeg skal på i år er Soilwork.
Björn «Speed» Strid er en enormt flink vokalist, samme hva han tar for seg.
Noe som Night Flight beviser

Liker du eldre rock, men sliter med å finne noe «nytt», gammel-rock?
Her er det faktisk et band som produserer musikk for deg!
Anbefaler alle å se dem live neste gang dem er i nærheten!

 

Lamb of God og Slayer

Her kommer jeg til å få mye tyn for å ikke nevne Anthrax. Jeg så dem også, men det var ikke dem jeg var der for.
Ikke var jeg der egentlig for Slayer heller. Lamb of God.
Sist jeg så dem var i 2012, så det var virkelig på tide å få se Randy Blythe på scena igjen.
For å være en selverklært punker, som egentlig ikke liker metal, gjør han det fantastisk bra.
Han lager et enormt trykk og stemning i publikum. Man blir fylt av energi og må få utløp for det.

På Slayer sto vi mye lengre bak. Utslitt etter Lamb of God, og det punktet at Slayer ikke var grunnen til at jeg var her.
Det skal sies at dette er det beste jeg har sett Slayer på. Etter tre-fire sanger angret jeg på at jeg hadde gått vekk fra de bra plassene vi faktisk hadde.
Det siste (som viste seg å ikke bli det siste alikevel) showet demmes i Norge ga dem virkelig alt!
Hadde dem hatt dette engasjementet hver gang jeg har sett dem tidligere, så hadde jeg kanskje vært en større fan av dem også.

 

The Carburetors og Hank von Helvette

2018 sin siste konsert ble i romjula med Carburetors og Hank von Helvette.
Jeg har hørt igjennom solo albumet til Hank. Det var ikke helt det store.
Live gjorde det seg vesentlig bedre, men det hadde fortsatt vært bedre med Turboneger.
Heldigvis fikk vi noen låter fra dem også.

Carburetors er også et band jeg ikke hører på så mye på Spotify. Derimot er det også helt fenomenalt live. Dem har alle en strålende personlighet på scena som er verdt å få med seg. Sangene demmes funker også desidert best live.

Etter konserten endte vi backstage. Her fikk vi sjansen til å prate med Hank og flere av bandmedlemmene hans.
Dem vi snakket mest med var derimot dem i The Carburetors.
Det er helt klart at jeg kommer til å fortsette å se dem hver gang jeg har muligheten!

 

Årets nedturer

Kommer sikkert ikke som noen overraskelse at Metallica må nevnes her.
Dette er ikke bandet sin feil, men lokalet. Hvorfor jeg fortsetter å dra på band i Telenor Arena er egentlig ubegripelig. Det er for så vidt også det punktet at band fortsetter å spille der!
Man kan ikke beskrive hvor dårlig lyd det er der for dem som ikke har vært der. Det er faktisk helt jævlig at man skal betale så mye, for å bare høre stemmen til sidemann og ikke vokalisten man er der for. Samme hvilket band som spiller
#neveragain?

Det andre punktet er Offspring. Dette har også mye med lyden å gjøre. Dette var på Sentrum Scene, et sted som ofte har god lyd. Om det var lydmannen eller bandet selv er litt uvisst. Det jeg vet, er at det er uakseptabelt at man ikke hører vokalisten i bandet.
Først hørte man ikke noe annet enn trommer. Så var det bare gitar.
Hele konserten var et skikkelig antiklimaks.
Kanskje kom jeg også inn med alt for store forventninger? Dagen før hadde jeg vært på Prophets of Rage.

 

 

Jeg vil avslutte med at jeg er ekstremt fornøyd med 2018. Konsertmessig har det vært en kjempe år! Jeg har allerede alt for mange billetter, til alt for mange band, i 2019, men allikevel tror jeg ikke det kan toppe 2018.

 

Under finner du lista over alt jeg har sett i 2018. Finner du noen som topper lista vil jeg gjerne høre fra deg! 

Dato Band Sted
13.01 Kvelertak Hamar
01.02 Arch Enemy Oslo
09.03 Hardcore Superstar Karlstad
09.03 Mustasch Karlstad
16.03 Power Trip Oslo
16.03 Trivium Oslo
17.03 Apocalyptica Oslo
02.05 Kvelertak Oslo
02.05 Metallica Oslo
26.05 Klovner i Kamp Gjøvik
02.06 Inglorious Trondheim
02.06 Skambankt Trondheim
02.06 Volbeat Trondheim
03.06 Iron Maiden Trondheim
03.06 Killswitch Engage Trondheim
03.06 Kvelertak Trondheim
03.06 Lillasyster Trondheim
03.06 Sabaton Trondheim
03.06 The Raven Age Trondheim
12.06 Audrey Horne Bergen
12.06 Queen Of Stone Age Bergen
12.06 Rival Sons Bergen
14.06 Rival Sons Drammen
20.06 Alestorm Tons
20.06 Alice in Chains Tons
20.06 Arch Enemy Tons
20.06 At The Gates Tons
20.06 Audrey Horne Tons
20.06 Black Debbath Tons
20.06 Helloween Tons
20.06 Kvelertak Tons
20.06 Opeth Tons
20.06 Ozzy Osbourne Tons
20.06 SIBIR Tons
20.06 Skambankt Tons
20.06 Soulfly Tons
20.06 WASP Tons
02.07 Prophets of Rage Oslo
03.07 The Offspring Oslo
19.07 Ghost Oslo
19.07 Guns N’ Roses Oslo
21.07 Graveyard Gøteborg
21.07 Guns N’ Roses Gøteborg
04.08 Alestorm Skogsrøjet
04.08 Bullet Skogsrøjet
04.08 Danko Jones Skogsrøjet
04.08 Dee Snider Skogsrøjet
04.08 Dokken Skogsrøjet
04.08 Dragonforce Skogsrøjet
04.08 Engel Skogsrøjet
04.08 Evergrey Skogsrøjet
04.08 Hammerfall Skogsrøjet
04.08 Kreator Skogsrøjet
04.08 Lillasyster Skogsrøjet
04.08 Reckless Love Skogsrøjet
04.08 Steel Panther Skogsrøjet
25.08 Mustasch Arvika
15.09 Audrey Horne Hamar
22.09 Kamelot Oslo
09.10 Halestorm Oslo
25.10 Blackberry Smoke Oslo
11.11 The Night Flight Orchestra Oslo
16.11 Monster Truck Oslo
16.11 Black Stone Cherry Oslo
20.11 The Raven Age Oslo
20.11 Tremonti Oslo
20.11 Disconnected Oslo
28.11 Shinedown Oslo
06.12 Lamb of God Oslo
06.12 Slayer Oslo
06.12 Anthrax Oslo
13.12 Oslo Ess Hamar
15.12 The Carburetors Hamar
28.12 The Carburetors Karlstad
28.12 Hank von Helvette Karlstad

 

 

Konsertåret 2018 – Del 1

Jeg så blant annet Kvelertak, med Erlend som vokalist, 4 ganger i 2018. Noe som gjør Kvelertak til det bandet jeg nå har sett mest.
Dem var med på å starte med en konsert på Sebs Hotel i Hamar, 13 Januar.
Her kom dem rett fra turne med Metallica, hvor dem hver dag spilte for flere titusener, til Sebs med en kapasitet på 150 personer.

Med alt jeg har vært på er det vanskelig å si rekkefølga på alt av band. Ofte føles det som det nå er minst to eller tre år siden jeg så Apocalyptica i Oslo. Mest trolig fordi det har vært så mange andre opplevelser i mellomtiden.
Apocalyptica har jeg skrevet om her tidligere, og det var noe av det bedre jeg har sett i år.

Året har vært preget av flere festivaler. Tons of Rock, Trondheim Rocks, Bergensfest og Skogsröjet har alle vært besøkt. Jeg kan med glede anbefale alle av dem! Bergenfest har ikke så mye rock som dem andre, men dem hadde veldig bra line-up den ene dagen i år.

Jeg skal ikke fortsette å skrive om hvert enkelt band. Dette ville fylt ut mangfoldige sider. Mer enn noen gidder å lese.
I stedet kan jeg oppsummere noen av konsertopplevelsene for året. Fortrinnsvis noen som det ikke er nevnt for mye om fra før eller jeg synes fortjener å bli nevnt igjen.

 

Kvelertak på Sebs Hotel og Tons of Rock

Kvelertak på Sebs var en fantastisk måte å starte året på. Det var nesten umulig å få tak i billetter, men jeg kjente tilfeldigvis noen som hadde for mange.
Døra til Backstage gikk igjennom herretoalletet, så da Kvelertak nærmet seg spilletid gikk dem forbi en forbauset meg, der jeg sto med utstyret i hendene.
Det er ingen som var der som ikke kommer til å huske den konserten til evig tid.

På Tons var Kvelertak på sitt beste. Erlend gikk ut i publikum som om det skulle vært tynn is.
Aldri har jeg sett noen gå så bestemt og fast ut i publikum. Ikke noen nøling og ikke så han ned.
Mens han sto der og sang, midt i publikum, ble presset fra alle sider så stort at folk til slutt ramlet.
Dette førte til et krater av mennesker liggende i en sirkel, med Erlend som en komet i midten.
Helt fantastisk!

Jeg har ikke fått sett Kvelertak med Ivar som frontmann, men vil tro det endrer seg i løpet av 2019.

 

Rival Sons i Bergen og i Drammen

Rival Sons er et band jeg har fått mer og mer sansen for jo mer jeg hører på dem. Stemmen til Jay er kanskje den beste innenfor noen sjanger for øyeblikket. Måten han synger på, selve stemmen og ikke minst tonene han kan nå gjør det et fryd å høre på.

I Bergen spilte dem en setliste som besto mer av å vise frem hva stemmen til Jay kan gjøre, enn «bra sanger». Med det mener jeg ikke at sangene i seg selv var dårlig, eller at dem kunne valgt ut bedre, bare at fremføringen av dem la press på vokalen. Dra toner og ord i overkant langt.
Alikevel var dette en bra konsert. Jeg fikk høre Face of Light, en av mine favoritt sanger av dem, som dem ikke har spilt på lenge.

I Drammen var det en helt annen sak. Vi møtte på Åge Sten Nilsen før konserten.
Rival Sons er favoritt bandet hans og han dropper alt han driver med og reiser på dem i stedet, hver gang dem er i Norge.
Her spilte dem sangene sine mer normalt. Setlisten fra Bergen og til Drammen var helt forskjellig.
Her fikk vi høre Good Things, en sang dem ikke har spilt på flere år!
Etter konserten ble vi stående å prate med flere av bandmedlemmene lenge. Dette var også en opplevelse i seg selv.

Til dere som ikke har hørt om Rival Sons eller sett dem live; gjør det!

 

Prophets of Rage

Årets kanskje største overraskelse må ha vært Prophets of Rage.
For en buldrende, energirik konsert! Aldri har jeg sett et publikum ta så av!
Faktisk har Prophets of rage langt over ti sekunder av filming fra Sentrum Scene i en av musikkvideoene sine. Dette viser ikke noe av trykket og livet dessverre, siden det er på en av de roligere delene av videoen, men allikevel! Vi må ha imponert! Og det skal jeg love at dem gjorde også!

 

Konsertåret 2018 Del 2 vil komme en gang neste uke.
Her vil jeg også legge med en fullstendig liste over konsertene jeg har vært på i år, med datoer for alle de aktuelle konsertene.

 

#konsert #konserter #konsertfrelst #rock #metal #metall #rockekonsert #metalkonsert #RivalSons #Kvelertak #Hamar #TonsOfRock #TrondheimRock #Bergenfest #Drammen #SentrumScene #Bergen #Trondheim #Gregers #Apocalyptica #Oslokonsert #Oslokonserthus #konserthus #gitar #guitar #alkohol #øl #2018 #2019