Skogsröjet 2018 – Del 2

DAG 2

Det var kaldt å legge seg dagen før. Kanskje det var en mangel på alkohol som ga den følelsen, men det gjorde det ikke så lett å sovne.
Morgenen etter derimot var det veldig varmt og klamt. Telt livet. Enten fryser man eller så svetter man.

I dag er det ingenting som er interessant før klokken passerer 15. Jeg har lovet at jeg skal få med meg Reckless Love. Noen av naboene på campen vil se Cyhra og Lee Aron. Jeg er ikke helt sikker på om jeg gidder det.

Tiden frem til klokken 15 går med på å drikke Gin & Tonic og øl. Jeg finner også ut at det har gått hull på to av ølene som lå i sidekoffertene på sykkelen under turen. Ikke nok med at det er alkoholmissbruk, så er altså halvparten av alt jeg har tatt med meg nedsølt i øl. Hyggelig.
Jeg får vaska ut, eller i hvert fall tømt, kofferten før jeg går tilbake på alkoholen.

Da klokken nærmer seg 15 går jeg oppover.
Reckless Love var bedre enn forventet. Det skal sies at jeg ikke forventet så mye. Noen av sangene demmes er til dels catchy, ellers synes jeg ikke det var helt det store.
Vokalisten derimot gjorde det bra på scena og hadde god tone med publikum. Som ved mange band så gjorde dem seg også bedre live.
Jeg skjønner godt hvorfor venninna mi hadde lyst til å se dem. Vokalisten har tross alt flere magemuskler enn jeg har i hele kroppen.

Jeg har ikke noe kjentskap til Lee Aaron eller Cyhra og bestemmer meg derfor for å dra ned på campen for litt øl igjen.
Jeg blir sittende å drikke med noen andre naboer.
Et eldre par, hvor begge kjører MC.
Utifra det jeg har fått høre, var nok karen i ekteskapet langt fra tam i ungdommen.
Dem vil se Freedom Call, men tiden gikk fort i fra oss. Første bandet som det faktisk blir til at jeg drar opp for igjen er dermed Dragonforce.

Vi begynner og gå oppover, da jeg møter på pommes tyven og resten av jentene fra Stockholm fra dagen før. Jeg får en klem og får beskjed om å sette meg, men jeg sier at jeg må videre. Jeg har tross alt et band jeg skal rekke.

Det er lenge siden jeg hørte mye på Dragonforce. Det merkes da det kommer flere sanger jeg ikke kan fra scena.
Dem hadde derimot bra tone og prat med publikum. Det gikk i prat om at man ikke burde prøve Surstrømning til at dem unnskyldte til alle damer som ufrivillig ble dratt med hit av kjæresten.
Heroes of Our Time er en sang jeg kjente igjen, men kjente ikke engang igjen den før vi var halvveis ut i sangen. Fury of the Storm kom en stund senere og dem avsluttet selvsagt med Through the Fire and Flames.

Dragonforce er et prakt eksempel på at samme hvor flink du er, så er det en asiater der ute som er bedre. Through the Fire and Flames er et bra eksempel på hvor fort og voldsomt gitar kan bli.
Dragonforce  gjorde det derimot ikke så bra live som jeg kanskje hadde forventet. Det kan ha vært alt fra lydtekniker til selve arenaen. Mye låt litt tamt, samme hvor voldsomt det egentlig var. Litt for høyt på diskanten kanskje?

Etter Dragonforce blir jeg oppe ved festivalområdet. Jeg ser litt på Mr. Big, men det var ikke noe for meg. Derfor ble det øl i stedet. Så går jeg for å få med meg Kreator.

Kreator er enda et band jeg ikke hører veldig mye på. Phantom Antichrist er vel eneste sangen jeg har skikkelig kjennskap til. Jeg ser alikevel på det meste av konserten, før jeg må dra meg bort til den andre scena.

Her begynner nemlig Danko Jones.

Danko Jones virker som en kar det er morsomt å være i nærheten av. Han er venn eller bekjent med mange av mine favoritt artister. Selv synes jeg ikke musikken hans alltid er så fengende, men han har da klart å få en sang inn i spillelistene mine.
Live låt det helt OK, men konserten var bra. Her var enda en artist som kan det å prate med publikum. I tillegg så dem ut til å være noen av dem som koste seg mest på scena hittil.
Jeg fikk jo høre Had Enough, som er demmes desidert beste.

Etter Danko var det Dirk Schneider. Det er bra det kommer noen band etter hverandre hvor jeg ikke vil se begge, for ellers hadde min FOMO tatt livet av meg. Man hører alltid neste band starte før det bandet man er på er ferdig.

Dirk Schneider er ikke noe for meg. Hele måten han synger på er ikke min stil, men jeg tvang meg selv til å se en 4-5 sanger uansett. Alt jeg så var en feit, skalla person som gneldra.
Resten av hans konsert brukte jeg i stedet på å drikke øl og vann.
En hodepine som tyder på dehydrering hadde presset seg på. Sånn er det da man ikke har tid til å drikke nok øl fordi det er for mange konserter.

Jeg endte etter en stund med å prate med noen vakter. Ikke fordi jeg har gjort noe galt, men fordi jeg har en tendens til å snakke med vakter på forskjellige utesteder og festivaler.
Det endte med at jeg fikk en omvisning på VIP området. Det var ikke det helt store, bortsett fra at jeg vet at dem serverte sprit der og at dem påsto at noen av bandene brukte tiden sin der før og etter konsertene. Visst nok var det svært få som i så fall gjorde det. Noen av de svenske som ikke var så store kanskje.

Siste bandet for festivalen var Lillasyster.
Et band jeg egentlig skulle se på Metaltown for mange år siden, men som ble nedprioritert.
Jeg så dem derimot tidligere i år på Trondheim Rocks. Dem ble et av høydepunktene der og dem gjorde det ekstremt bra live.

Selv om jeg holdt meg langt bak og utenfor folkemengden gjorde dem det bra her også.
Ikke i nærheten av så bra som jeg følte dem gjorde det i Trondheim, men uansett en bra avslutning på det som har vært en hektisk festival.

Jeg dro meg på nach på campen, men ble ikke sittende lenge. Jeg hadde drukket øl alt for lenge fra før og jeg skulle tross alt kjøre MC dagen etter.
Det er et kjøretøy jeg ikke vil kjøre fyllesyk og trøtt.

 

Dagen etter ble rolig. En del vann, noen tørre polarbrød og så gikk turen hjemmover. Jeg sa hadet til alle naboene jeg hadde møtt, før jeg dro den lange turen tilbake til Norge.

 

OPPSUMMERT

Skogsröjet er en festival jeg anbefaler. I hvert fall hvis dem fortsetter med så mange store, bra band for en så liten sum.
1000 kroner for å se en haug med band som nesten kan ta 1000 kroner alene er ikke verst.

Men det er positive og negative sider.

Det at festivalen er liten og intim synes jeg er et stort pluss. Kanskje det er sånn dem klarer å trekke mange store band til en så liten festival. Et avbrekk fra alle de store festivalene.
Ellers var det ikke for ille kø på noe som helst. Det gikk buss fra campen til festivalområdet, selv om det ikke tok mer enn 10 minutter hvis man gikk. Det var også mer å velge i enn bare vanlig pils, uten at det tok livet av lommeboken.
VIP koster bare 200-300 kroner mer, for et mer skjermet område hvor det også servers drinker. Disse blir nok utsolgt ganske fort.

Hadde jeg vært tidligere ute, hadde jeg kanskje hatt plass på «familie campen», eller den campen som er nærmest festivalen. Det hadde gjort at det ble betydelig mindre gåing.
Absolutt alle band som skulle spille etter det man så på, begynte før forrige band var ferdig. Det er ikke satt opp 15 minutter buffer i mellom bandene. Ikke 5 minutter heller. Her skal neste begynne med en gang det forrige var ferdig. I praksis betyr det at det er flere konserter man enten ikke ser slutten eller starten av. Noe som er veldig synd når dem klarer å trykke inn så mange bra band etter hverandre.

Før var det visst et eget område for MC camping. Det er det visst slutt på. Jeg kunne i hvert fall tenkt meg å ha MCen parkert et annet sted enn midt på jordet, men som alikevel er nærme campen. Kanskje dem skifter ting tilbake neste år.

Et annet minus er at det er samme helga som Wacken, for dem som kanskje planlegger begge deler.
Neste år har jo Wacken allerede annonsert Avatar, så Wacken hadde garantert vært verdt turen.
Men det er vel kanskje utsolgt allerede, som vanlig?

Helgen sitt høydepunkt var selvsagt Dee Snider. Ingen klarte å toppe det i løpet av helgen!

 

Jeg så Mustasch igjen i helga som var, men nå er det konsertfri frem til oktober.
I utgangspunktet hadde jeg bare planlagt å se Blackberrey Smoke i oktober, men man endte plutselig opp med Halestorm og Kamelot i tillegg.
Om jeg drar på dem to siste gjenstår ennå og se, men billettene er i hvert fall kjøpt.

 

#skogsrojet #swedenrock #wacken #konsert #konserter #konsertfrelst #deesnider #rejmyre #camping #festival #full #fyll #recklesslove #dragonforce #kreator #dirkschneider #dankojones #lillasyster #trondheimrocks

Skogsröjet 2018 – Del 1

Turen til Skogsröjet kan bli sett på som delvis spontan. Ei venninne spurte om jeg hadde hørt om festivalen, noe jeg ikke hadde. Hun viste meg derfor lista over artister som skulle opptre.

Altså, det er vanskelig å ikke få lyst til å dra da man ser så mange bra band på samme sted. Prisen for festivalen viste seg å være 1200 kroner for to dager, inkludert camping. 600 kroner dagen. Over 10 band jeg vil se.

Venninna mi kunne ikke dra alikevel, derfor ble det at jeg kjørte på egenhånd. Jeg kjøpte meg telt som passet fint på motorsykkelen, pakket alt på og dro av sted.

 

Turen skulle ta omtrent 6 timer. Hvor langt tid jeg faktisk brukte på å kjøre dit trenger vi ikke ta opp. Med over 15 fartskameraer en vei, er det greit man kjører motorsykkel.

Jeg sa ifra på onsdag at jeg kom til å jobbe vanlig dag på torsdag, og at jeg ikke møter på jobb på fredag. Jeg bruker å ha flere timer enn det som er bra for meg uansett, så det var ikke stort problem.

Uansett var jeg framme sent. Det begynte å bli mørkt før jeg kom frem. Da jeg var fremme var det helt mørkt.
Jeg får sjekket inn, parkert sykkelen, slengt på meg vanlig klær for så å begynne å sette opp teltet.

Her møtte jeg på noen problemer. Jeg har nemlig ikke sett teltet i dagslys før. Alt ligger i original innpakning og det er ikke så rett frem som jeg så for meg. Gudskjelov kommer det noen naboer som hjelper meg. Med demmes hjelp får jeg teltet opp.
Så viser det seg at jeg har kjøpt feil telt!
Ikke rart jeg ikke skjønte noe ut av teltet. Det var jo ikke som på bildene i det hele tatt.

Jeg bestemmer meg for å legge meg tidlig, og heller stå opp tidlig dagen etter for å komme i gang.

 

DAG 1

Første bandet jeg ville se er Engel. Jeg har ikke sett dem siden konserten dem og Avatar hadde i Oslo i 2013. Det var en bra konsert, men ikke noen sammenligning mot senere. Vi var tross alt under 50 stk på konserten, som betydde at vi sto fremst, kjøpte oss øl, drinker mm, og stilte oss fremst igjen.
Denne gangen var det mange flere der.

Jeg og noen (andre) naboer gikk sammen for på se på dem.
Det ble mange sanger fra nyeste albumet og kanskje for få av de gamle sangene jeg liker best.
Mine favoritt sanger av Engel er trossalt med en annen vokalist. Det kan også hende dem prøver å rive seg litt fri fra Niclas Engelin, som heller ikke var med på konserten. Nyeste albumet er produsert med litt mindre engasjement fra han enn tidligere, fra det jeg har fått med meg.

 

Neste band jeg vil se er Evergrey. Dem skal ikke begynne før klokken 17.00. Altså to timer etter at Engel er ferdig. Derfor kjapper vi oss ned til campen igjen. Jeg finner frem gin & tonic, lager meg noen drinker, tar noen øl, før vi igjen går oppover. Denne gangen er det flere av de naboene jeg prater med som skal opp. Flere av dem kjenner til flere i bandet og dem har visst mange fellesbekjente i tillegg. Dette var hovedbandet mange av dem dro dit for å se.

Evergrey setter starten på en ganske hard fredag videre. Nå kommer band på løpende rekke, som nesten gjør det umulig å få med seg alle.

Jeg har ikke hørt nok på Evergrey føler jeg. Med bare fem sanger i spillelistene mine, er det ikke mye å skryte av. Derfor var jeg kanskje ikke så ivrig, eller så med i musikken som mange andre.
Sånn blir det ofte når man ikke kommer godt nok forberedt. Dem hadde visst spilt en akustisk konsert dagen før, men den var visst ferdig omtrent da jeg ankom. Kjedelig.
Jeg fikk i hvert fall noen av sangene jeg hadde håpet på fra Everygrey. Passing Through, My Allied Ocean og King of Errors. Neste gang skal jeg være mer forberedt. Ha hørt igjennom mer på forhånd.

Før Evergrey er ferdig har allerede Alestorm begynt på neste scene.
Alle bandene er satt opp så neste band starter da det forrige skal være ferdig. I praksis betyr det at man går glipp av minst en, helst to, sanger fra neste artist.

Nå er det ikke lenge siden jeg så Alestorm sist, så det er ikke noen krise, men jeg lider ganske av FOMO (Fear Of Missing Out). Hva om akkurat den sangen, denne gangen, var mye bedre?
Evergrey gjør seg uansett ferdig og så går jeg bort til Alestorm.

Det var mye mindre folk på Alestorm enn det hadde vært på Evergrey, men det var ganske liv i noen av dem.
Det var en 5-8 personer kledd i piratkostymer i publikum. Det var lett å se hva dem var her for i dag.
Jeg ble med i et par moshpitter med dem, før jeg følte jeg begynte å bli ganske tørst.
Setlista var den samme som jeg hadde hørt før, og jeg visste at noen av dem beste sangene kommer til slutt. Nemelig Drink ogFUcked With an Anchor. Så når Hangover, Taio Cruz cover låte begynner, smyger jeg med unna. Det har blitt flere personer rundt oss nå, men jeg klarer å trenge meg ut.

Resten av Alestorm bruker jeg på å drikke øl. Jeg kjøpte like greit en Ipa og en pils med en gang. Det er tross alt ikke noe å vente med.
Jeg setter meg og prater med noen tilfeldige folk. Jeg kjenner tross alt ingen her. Ikke at jeg husker hva praten går i, men det var da trivelig i hvert fall.
Alestorm nærmer seg ferdig, så jeg gir ølen min til en tilfeldig person som så veldig tørst ut.

Jeg hadde helt glemt av at neste band starter før det forrige er ferdig. Jeg småløper derfor ned mot den andre scena. Jeg må forbi scena Alestorm spilte på for å komme meg dit. Bandet har akkurat gått på scena. Bandet denne gangen er Steel Panther.
Her snakker vi underholdning.

Første låt er Goin’ in the Backdoor. Smart synonym syning om analsex der altså.
Det fine med Steel Panther er at dem parodier gamle store som Kiss, Scorpions og Aerosmith.
Denne sangen gjør dette ved å bruke veldig åpenbare sammenligninger.
Andre sanger som Asian Hooker, 17 girls in a Row, Community Property med mer er mye mer direkte.

Steel Panther har en tendens til å få kritikk for å være sexistisk, kvinnenedverdigende med mer. Dette er en del av humoren og sjarmen med bandet. Rockeband har vært dette i all evighet, men disse sier det bare rett ut. På en veldig humoristisk måte.
17 Girls in a Row er et fast innslag dem har, hvor dem ber kvinner i publikum komme på scena. Ofte er dette folk som er litt villig til å kle av seg og vise seg frem. Ikke noe unntak denne gangen. Det er sikkert mange i publikum som sikler litt i sånne tilfeller, og skal sies at jeg ikke akkurat følte meg krenket av synet.

Etter Steel Panther har jeg en liten pause igjen. Det er Pretty Maids som skal spille. Jeg kunne sikkert tenkt meg å se dem, og jeg tror dem har noen bra sanger. Jeg har ikke rukket å høre noe på dem før festivalen, og jeg så dem ikke heller. Sånn er det da det skjer så mye hele tiden. Derfor gikk jeg inn for å kjøpe meg øl igjen.
Igjen pratet jeg bare med noen tilfeldige folk. Det er nok av dem å velge i i hvert fall.
Så springer jeg ut til neste band. Hammerfall.

 

Hammerfall var faktisk bedre live enn forventet. Dem gjorde et bra show ut av det og jeg må si det var overraskende underholdende.Jeg hørte mye på Steel Panther før, men det har dabbet av de siste årene. Kanskje jeg har gått litt lei med årene? Uansett var konserten veldig moro!

Dem avlsuttet selvsagt med Hearts on Fire. Hva ellers. Dem gjorde et show ut av at, «du tror vel ikke vi har glemt denne?» før dem spilte den.

Det går rett fra Hammerfall til Dokken. Jeg så noen sanger av Dokken, men fant ut at det ikke var verdt det. Bandet etter Dokken, eller heller artisten, var hovedgrunnen til at jeg var her.
Igjen, så ble det kjøpt et par øl, samt noe mat. Begynte å bli mange timer siden jeg spiste sist nå. Jeg ble sittende på et bord med noen jenter fra Stockholm. En av dem spiste av pommes frittesen min hver gang jeg snudde meg, hun andre viste seg å egentlig være fra Finland. Veldig trivelig folk. Bortsett fra det at dem stjal pommesen min..
Ikke alle av dem var veldig rock og metalfans, men likte festivaler.
Dessverre måtte jeg si adjø til dem også, for jeg skulle jo tross alt se neste artist.

DEE FUCKIN? SNIDER!

Dette er ikke bare hvordan jeg tenker på han, det er også hvordan han introduserte seg selv.
«DO YOU KNOW WHO I AM? OF COURSE YOU DO! I?M DEE FUCKIN? SNIDER!»
Rock og metal verdens største ego er på vei inn på scena.

Konserten starter litt blandet. På en side står Dee Snider på scena. På den andre var lyden helt elendig. Dee pekte, dirigerte og så ut til å kjefte ned lydteknikeren dem tre første sangene.
Første sangene hørte man ikke Dee i det hele tatt. Etter det hørte man bare han og ikke instrumentene. Etter dette ble det betraktelig bedre. Det ser ut til at Dee også ble mer fornøyd.

Jeg fikk aldri muligheten til å see Twisted Sister, men Dee Snider er ikke langt unna. Han i seg selv er jo et fenomen. Han utgjorde det som var bandet. Perfeksjonist med et ego ingen når. Gene Simmons er vel den eneste som kan måle seg.

Og for en personlighet Dee Snider har på scena. Ikke et øyeblikk er kjedelig. Han mobber publikum, seg selv og band medlemmene sine. Han har visst nok ikke spilt med noen av dem mer enn et par konserter og to av dem er det første gangen han spiller med.
«Are you guys tuned correctly? I don?t want to fuck up this one».
«That sounds almost correct. Lets go»

 

Jeg fikk mange av mine Twisted favoritter. We?re not Gonna Take It, Burn in Hell, I Wanna Rock.
Hans egne sanger er ikke helt i samme kaliber, men det gikk greit. Jeg har hørt en del på dem før festivalen og ingen av dem er noen skikkelig nedtur. Alle sangene har et tema eller agenda bak seg.
Det eneste som ikke er et pek på kultur, poltikk eller media er For the Love of Metal.
Denne sangen bestemte han seg for å avslutte med. Dette er ikke noe jeg klager over.
Kort oppsummert har det vært hele livet hans.

Jeg ser litt på det siste bandet også. Bullet. Ikke helt for meg kjenner jeg, men greit nok. Jeg blir stående å prate med noen fra en av nabovognene, før jeg går bort for å se hvordan t-skjorter dem har.
Det ender med at jeg må ta ut kontanter, som tar meg sikkert en halvtime.
Da jeg er tilbake er det meste pakket bort av band t-skjorter, men dem hadde holdt igjen den jeg skulle ha.
Dem solgte også Skogsröjet t-skjorter.
Jeg har aldri forstått meg på dem som kjøper Sweden Rock, Tons of Rock osv. Det er så ekstremt kjedelige t-skjorter.
Skogsröjet derimot gjør det ordentlig. Det er fire forskjellige t-skjorter. ALLE er bedre enn det dem selger på andre festivaler. Hadde jeg hatt råd og bruk for det, hadde jeg kjøpt en av alle.
Jeg kommenterte dette til han som sto og solgte.
«Jo takk, jeg prøver å gjøre dem litt originale»
Det var visst designeren selv. Vi blir stående og prate om motivene, inspirasjonene og hva andre festivaler der gjør feil en god stund, før jeg tusler videre.

Jeg går tilbake til campen, sliten, nesten utslitt. Jeg prøver å få tak i noen av de jeg har blitt kjent med i mine barrunder, men det var dårlig med svar. Naboene har lagt seg og jeg følte selv at det kanskje har vært nok action for i kveld. Kanskje jeg prøver meg på et lengre nach i morgen i stedet.

 

En festival overstått, billett til ny konsert bestilt

Jeg tenkte jeg skulle prøve å få skrevet en oppsummering av turen min til Rejmyre i Sverige, på festivalen Skogsröjet. Dette blir kalt “Mini Sweden Rock”, og ikke helt uten grunn. En bra festival med enormt mange store band for prisen (1200 kroner med camping)

Dessverre har jeg jobbet uanstendig mye siden jeg kom tilbake fra festivalen. Faktisk har jeg ikke pakket ut noe som helst fra bagger, poser osv, og alt lå fortsatt på/i motorsykkelen frem til i går. 
Litt hektisk med andre ord.
Forhåpentligvis blir denne uka bedre, så får en heller skrive en oppsummering da!

 

For en veldig kort stund siden, ble det annonsert at Shinedown skulle til Norge. Tre dager senere var billettene til salgs. 
Nå har jeg og Kiloen pratet på i flere år at Shinedown snart burde ta turen. Faktisk har dem ikke vært her siden 2008! Dermed er det 10 år siden sist!
Vi bestilte derfor billetter med en gang, uten at vi har planlagt noe mer rundt det. Det gjør vi jo heller vanligvis ikke. Hotell og transport blir sikkert (som alltid) ordnet i siste liten. 

Ellers ser det ut til at Wacken neste år kan friste. Avatar, Airbourne, Within Temptation er allerede annonsert. Problemet med Wacken er ofte det å få tak i billetter. Prisene er visst skrudd opp, så det har blitt en smule lettere, men man vet aldri. 
Ofte får man jo ikke høre om noen band før billettene blir sluppet, men neste år lover nok bra!
Vi får se hva det blir til. Jeg er jo tross alt ikke ferdig med alt av konserter i år.

 

#konsertfrelst #konsert #shinedown #skogsröjet #skogsrøjet #wacken #swedenrock #festival