Mastodon og Kvelertak 03.02.2019

Det er mange band jeg har angret på at jeg ikke har dratt på. Insomnium, sist dem spilte på Vulkan, Katatonia da dem spilte på John Dee og ikke minst Mastodon på Sentrum Scene.
Dette fikk jeg gleden av å rette på i starten av februar. Ikke bare det, men så skulle jeg få muligheten til å se Kvelertak uten Erlend!

Lite å skrive om fylla her, ettersom jeg var edru og kjøre hjem etter konserten, men la ikke det være avskrekkende!
Jeg møter noen kjentfolk før konserten og vi tar en matbit, før vi setter oss på Aye Aye.
Her blir vi «overfalt» av Ronny Pøbel, som blir sittende å fortelle historier til oss om alt i mellom himmel og jord.
Skjegget (en av de to som er med), har visst hatt gleden av å møte han på Aye Aye før. Et blomstrende bekjentskap ser det ut til.
Jeg tar meg en øl, bare for å torturere meg selv. Det er ikke noe verre enn å drikke bare en øl, når dem rundt deg drikker en god del. Det vekker bare tørsten og får deg til å få lyst på mer. Spesielt ettersom du vet du ikke kan! En øl, når du vet du kan ta flere hvis du vil, er en helt annen opplevelse enn da man ikke har muligheten.

Spol frem en tid, så er vi inne på konserten. Ei venninne kjøpte ekstra billetten jeg hadde, møttes, sa hei, og så var hun borte. Frekt?
Vi andre beveget oss på egenhånd inn i folkemengda. Hun hadde noen andre med seg på konserten som sikkert var mer interessant.
Vi blir stående litt midt i alt, men det passer meg helt greit. Uten alkohol til å propellere meg fremover kan jeg godt stå litt bak. Et sted uten folk som presser passer da best.

Kvelertak uten Erlend

Jeg har fått høre fra både folk i køen inn til konserten, og av Åsmund og Peter fra Oslo Ess at Kvelertak er tusen (!!) ganger bedre med Ivar på vokal.
Bare å høre dem si det, har meg ikke overbevist.
Derfor ser jeg frem til konserten med en miks av følelser. Forhåpentligvis vil showet overbevise meg, men jeg er skeptisk.

Musikken begynner og bandet går på scena, inkludert Ivar. Allerede her føler en at det er litt forskjell, men det kan bare være forventninger som kommer i veien.
Dem starter med Åpenbaring etterfulgt av Bruane Brenn. Ingen overraskelser der. Man legger fort merke til at det hele virker som et helt annet show enn jeg er vant til. Et helt annet Kvelertak.

Forskjellen på Kvelertak og Kvelertak er måten det føles. Stemmen til Ivar funker. Den er ikke like mørk og dyp, så den setter et annet preg. Dette er ikke noe negativt eller positivt, bare annerledes.
Men følelsen er annerledes. Med Erlend på vokal, føltes Kvelertak brutalt, overdøvende og virket til tider som en ren maktdemonstrasjon. En vokalist, tatt ut av serien Vikings, skriker brutalt til deg på en dialekt som jeg ikke tror vestlendinger helt forstår selv engang.
Der Erlend står virker han som en liten tsunami. En høvding som forventer at man hører etter.

 

Hvordan vi så Ivar mesteparten av konserten (Kvelertak)

Ivar gir ikke den følelsen. Han er en helt annen personlighet på scena.
Her blander vi punk, 80-talls rockere med en litt mer moderne «swag».
Han henger på mikrofon stativet og skriker, danser på scena og stage-diver mer på en konsert enn dem fleste artister gjør på en livstid. Kvelertak spilte 11 sanger. Ivar hoppa fra scena MINST 10 ganger i løpet av de sangene. Imponerende, med tanke på at han ikke begynte med det før sånn sang tre.
Hodetørklet han har på seg, måten han beveger seg på, og stilen hans generelt, viser at han kanskje har studert Axel Rose litt for mye.
Det er så både jeg og Skjegget samtidig begynte å si: «Er det Axel vi ser på scena?».
Det hele ble litt som en parodi. Noe som ikke passer helt inn med resten av inntrykket.
Punk/glamrock preget til Ivar sprer seg og gir samme følelsen som en helthet på bandet.

 

Vil jeg påstå det er 1000 ganger bedre? Nei.
Vil jeg påstå det er dårligere? Nei.  Men det er også vanskelig å si. Konserten ga ikke samme følelsen som da jeg har sett Kvelertak tidligere. Det betyr ikke at 1985, Evig Vandrar, Mjød, med flere ikke var episk! For det var bra! Bare vanskelig å sammenligne showet i sin helhet mot tidligere.
Nå har jeg hatt gleden av å se Kvelertak i mange forskjellige omgivelser. Sebs på Hamar, hvor vi var rundt 100 stk, til Tons of Rock, hvor Erlend gikk utover publikum som Jesus på vannet. Også på skolen så jeg dem for mange år siden, og på mange, mange andre instanser.
Jeg må se dem flere ganger med Ivar for at jeg skal kunne dømme noen vei.
Konserten nå i Oslo, ble det som om Ivar prøvde for hardt. Kanskje ikke så rart, men jeg gleder meg til neste gang jeg skal se dem!

 

Slett ingen dårlig konsert (Kvelertak)

 

Så kommer vi til hovedinnslaget for kvelden. Mastodon. En kamerat så dem i Danmark, på ei mindre scene, noen dager i forveien. Det tror jeg er en mye bedre setting å se dem. Akkurat som dem fleste band.
Mastodon begynner med tre sanger jeg ikke har mye kjennskap til. Ingen av dem er spesielt oppsiktsvekkende og ikke noe jeg vil kalle demmes beste. Jeg føler det er et gjengående tema for hele konserten.
For gamle fans, som elsker demmes gamle, mer «uraffinerte» lyd, var det sikkert gull verdt. Dem spilte flere sanger fra Laviathan enn fra det nyeste, som i seg selv er litt spesielt.
Det er også litt av en overgang fra å ha sett Kvelertak til å se Mastodon. Mastodon står mer stille på scena. Dem fokuserer mer på å spille rett, gjøre jobben sin og ikke kaste seg i publikum eller springe rundt som halvgale vestlendinger. Dette har nok mer med alderen å gjøre, enn det at dem ikke er vestlendinger.

 

Ikke fullt så mye liv på scena som med Kvelertak (Mastodon)

Musikken er tøff, bakgrunnen dem bruker er til tider hypnotiserende og dem spiller bra.
Showet er bare noe som hadde passet seg en god del bedre på for eksempel Sentrum Scene eller Rockefeller.
Mot slutten av showet tar dem med seg Scott Kelly på vokal.
Troy har sagt han sliter med stemmen, men det er ikke derfor han er med. Han har vært med på hele tureneen så langt, fra hva jeg kan se.
Scott Kelly gjør dem grove, mørke vokalene veldig, veldig bra. Overraskende bra i forhold til hva man forventer av en gjestevokalist.

 

Scott Kelly som gjestevokalist (Mastodon)

Min største nedtur fra konserten er, som nevnt, nok sangvalgene. Dem har mange sanger og jeg forstår at sangene som er valgt er rettet mer mot dem som har vært fans fra starten. Alikevel føles det ut som dem hopper over nesten alle demmes populære sanger. Noen annmeldere skylder på at Troy er syk for sangvalgene, men man ser på setlist.fm at dette ikke er grunnen.
Show Yourself fra nyeste albumet mangler, samt populære sanger som Oblivion, Curl of the Burl, High Road og The Motherload.

Uansett en bra konsert, selv om visse deler ble for langtekkelig. Sykdom fra Troy, litt lite energi fra scena totalt sett og en mangel av noen av demmes største hits er det som trakk ned.

Ellers får jeg avslutte med de samme Brann sa til publikum etter konserten:
«Herregud dere er nydelige! Jeg trodde folk i Danmark var pene å se på, men jeg ser jo nå at alle pene dansker må ha flyttet til Oslo!»

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg